stride

1. past tense strode [stroud]: past participle stridden ['stridn] - verb

(to walk with long steps: He strode along the path; He strode off in anger.) lange ut, skride

2. noun

(a long step: He walked with long strides.) langt skritt

- make great strides

- take in one's stride

skritt

I

subst. \/straɪd\/

1) (langt) skritt

2) gange

• with a vigorous stride

med energisk gange

3) skriding, det å skride

get into one's stride eller hit one's stride komme i gang, komme i sving

make great\/rapid strides gjøre store fremskritt gå fremover (med stormskritt)

match someone stride for stride (om konkurrent) holde tritt med noen

strides fremskritt (britisk, hverdagslig) bukser

take something in one's stride ta noe på strak arm, klare noe med letthet ta noe med fatning, ta noe som det kommer

• they take life in their stride

de tar livet som det kommer

throw someone off their stride eller throw someone out of their stride bringe noen ut av fatning, vippe noen av pinnen

II

verb (strode - stridden) \/straɪd\/

1) gå med lange skritt, skride

2) skritte (ut)

3) skritte over

• stride a ditch

4) skritte opp, måle med lange skritt

• stride the deck

stride along lange ut, skritte ut

stride off eller stride away skride av gårde

stride over eller stride across skritte over